Karsten står på stedet hvil. Det har han gjort siden han ble enkemann for fire år siden. Han tror at han har det fint inntil han møter det som kan være den store kjærligheten. Victoria er en sterk og fremgangsrik forretningskvinne, og Karsten er skråsikker på at hun står for alt han forakter. Men er det virkelig slik, eller bruker han det som en unnskyldning for å beskytte seg selv?